En gang for alle
Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe
Er denne kjent?
I kroppsbyggermiljøet er denne iallefall veldig kjent.
Jeg har fått en kommentar her og der på at jeg har veldig lav fett%, ser usunn ut og sender ut feil signaler. Et bilde sier mer enn tusen ord. Tolke den som tolke kan.
Hvilke signaler en sender ut er vel så relativt vil jeg si, en vet aldri hvem som plukker de opp og hvordan dette blir tolket.

Jeg trener for å ha en sunn og sterk kropp, der jeg ønsker å prestere i både hverdagen, jobb og på trening. Jeg spiser sunn og god mat året rundt fordi det er det kroppen presterer best på, hvem heller vel frostvæske i bensintanken på en ferrari?! Jeg spiser når jeg er sulten og stopper når jeg er mett. Jeg trener hele kroppen ved flere belastninger og intensiteter. Er jeg skadet eller syk oppsøker jeg fagperson. Jeg røyker ikke og drikker veldig sjelden alkohol. Jeg bruker ikke mat som trøst eller belønning og trenger ingen unnskyldning for å spise mer, mindre eller annerledes.
Jeg har en hobby som alle andre, og denne er noe mer ekstrem en f eks sjakk. Det er krav om både prestasjon, utseende og kroppskomposisjon. Igjen er dette veldig relativt, men i følge regler og vinnersjanser så er kravene det de er og det velger jeg å forholde meg etter. Ikke alle klarer å takle oppkjøringen før og etter konkurranse og det er ikke uvant at en utøver går opp hele 10kg første uka. For å være ærlig veier jeg faktisk mindre nå enn det jeg gjorde under min første konkurranse denne våren, i tillegg er jeg i bedre form. Hele tiden hadde jeg planlagt å gå opp i vekt igjen, på en sunn, fornuftig og rolig måte. Jeg har hele tiden hatt et tørre fokus på å prestere og få tiden på diett verdt i form av prestasjoner enn å hive i meg mat i etterkant og føle meg crap.
Jeg sliter verken med energi, sult, humørsvingninger, dårlige treningsøkter, hverdagslige sysler går som normalt og jeg spiser etter sult og lyst. 
I min jobb som konferansevertinne er jeg stående, gående og bærende alt fra 6-9timer med en spisepause på en halvtime.
Ja helt klart at jeg er litt kjørt i hodet og hoven i beina etter endt dag - også fordi jeg jobber der såpass sjelden at jeg ikke bir "vant" med belastningen, men tross alt har jeg jobbet her både tett før og etter konkurranse og får mye skryt over jobben jeg gjør da jeg er både effektiv og selvstendig. Den siste uken før konkurransene tok jeg meg helt fri fra jobb for å stresse/gjøre minst mulig og ikke samle vann i beina som jeg har veldig lett for å gjøre bare jeg reiser meg opp..
Jeg har også jobb på et treningssenter samt at jeg jobber med mitt eget firma. Min personlige mening er at når en jobber på treningssenter og skal være et "forbilde" samt sin egen markedsfører så ser det litt bedre ut at en ser trent og sunn ut enn hva noe annet angår - er du ikke enig?



Hvem ville du liksom ha betalt for å få hjelp til bedre helse og form..?
For å snu på det da.. hvor mange dør av overvekt og spisevegringer kontra de som er i god form?
Jeg la om livvsstilen min for fem år siden og da turte jeg ikke engang drømme om å se ut slik jeg gjør nå, for det var jo virkelig ikke mulig - eller?!
Jeg er utrolig stolt av det jeg har oppnådd, og jeg har kun gjort det for meg selv. Beklager språket, men ikke faen at jeg endrer på noe for andres skyld..
Jeg forstår virkelig ikke hva dere mener med at jeg sender ut feil signaler?

















































































